I dag er det søndag, og mesteparten av tiden blir brukt på å samle energi til neste arbeidsuke. Derfor har jeg vært mye i parken og trent med klikkeren min. I dag prøvde far å klikke mens jeg hilste på Tingeling, og da kom jeg med en gang bort til han. Men han prøvde ikke igjen, og omtalte hele episoden som et mirakel.
Ellers har vi hatt søndagsbesøk av familien Binder. Lille Magnus syns nok jeg hadde litt ivrig nese og havnet på baken noen ganger, men tante Cilie fikk lyst på meg. Det er jo ikke noe rart. Jeg er jo perfekt! Alle andre blir bare skygger av mitt uendelig vidunderlige vesen! Noen vil kalle det å være innbilsk, men jeg tror nå på å kalle en spade for en spade.