I dag var det valpekurs, og jeg lå bare så godt til å være klassens beste (som vanlig). Mor var med, og alt gikk strålende. Dekket, satt, gikk pent og ga til og med labb bare for å vise hvor dyktig jeg egentlig er. Så begynte vi å trene inkalling, og jeg strålte som en sol. Løp frem og tilbake og fikk godt betalt. Så ble far ivrig og skulle gjøre seg såååååååå interessant og løpe litt mens han ropte på meg. Og da gikk det jo som det går når den gjøken prøver å være flink: PANG!!! Rett i veggen. Har aldri vært så flau før! Alle stoppet opp og lo og spurte om det gikk bra. Skulle ønske at jeg kunne synke i bakken av og til. Men man må vel spille kortene på de foreldrene man har fått. Sukk.