Nå blir det snart et nytt tannløst år. Tennene detter ut som perler på en snor, og mor tråkker på de og får au i tåen. Da må jeg le. Kjekt at det ikke bare er jeg som sliter med de tennene der. Når vi snakker om mor, så er hun blitt redd for at jeg skal bli do-holiker, og har satt opp et skilt for at jeg ikke skal få slukket tørsten fra husets beste kilde. Ja det skal bli litt av et ny-år om denne kadaverdisiplinen skal fortsette! Og så må jeg takke alle de små slavene mine for å ha foret meg, kost meg og lekt med meg og generelt gitt meg den oppmerksomheten jeg fortjener i året som har gått. Både i inn- og Sverigeland. Keep up the good work!