Den venstre bak-labben min er såååå på vei opp i sofaen nå, jeg lirker den litt etter litt mens jeg ni-koser mor og far med de myke ørene mine. De skjønner ingenting! Med den tidsplanen jeg følger nå tror jeg bak-labben vil være der innen februar. Da begynner jeg å jobbe rompa opp i saligheten. Og den høyre bak-labben også. Har allerede prøvd det, men her skjønner dere at det gjelder å være tålmodig og ta en og en hundekroppsdel om gangen slik at de får vendt seg til det. Og de myke ørene, valper, bruk de myke ørene, da dåner folket! Jeg må jo si også at det begynner å bli på tide at menneskene forstår at stuebordet er til for tyggebeina mine slik at jeg slipper å bøye meg helt ned til gulvet. Hvis de protesterer har jeg jo flott og sterk hale nå, perfekt til å sveipe ned flere av porselenskoppene deres.
Tjena Grabben.
Nå får du slutte med det der pysslende.
Vill du ligge i soffaen så ligger du i soffaen,
du går direkt opp i den vrider på fremkroppen og ligger deg der. Tenk på att når du blir stor som meg, veier faktiskt 85 kilo og er 91 cm over manken, då klarer ikkje de der foreldrene dine å dra dig ut av soffaen. Soffaen er ditt revir, dermed basta. De kan vel kjöpe sig en egen soffa. Det fick mine göre.
Kram brorsan, Ikaros
Åi! 85 kilo. Da er det jo bare å sette en snøplog på nesen og fjerne menneskebarna da. Eneste måte å få deg ut av sofaen på må vel være å jekke den opp slik at du velter ut av den. Skal passe på å spise maten min slik at jeg og blir så stor.