Av og til trenger man ikke så mye. Kanskje bare en boks, stjålet fra en ubevoktet skuff. Og kanskje den er vakker i sin form…
Jeg vet at jeg er en skrytepave, og liker å vise frem både tyggebein, seng og Bergen. Og jeg liker å skryte av mine (forøvrig udiskutabelt enorme) evner som lege, sjelesørger og vidundervalp. Som mor sier: Jeg er himmelen og havet. Men og jeg kan sette pris på det vakre. Helt sant! Banna bein, alle fire!


Men jeg er en hund. Og har fått verdens største kvise på nesen. Ser helt kriminelt ut. Jeg, vakre meg, en kvise på nesen! Ser ut som en fjortis med pubisbart og tyggegummikjever, snowjoggers og remapose som står og henger utenfor den lokale kiosken mens jeg bjeffer ulumskheter og slibrigheter til småripset som går forbi. Og ingen frekke kommentarer om at det er slik jeg er takk! Har ikke moped engang. Og far prøvde å skvise den ut… iiiik og hyyyyyyyyyyl!!! Terror!!! Nå skal jeg gå og dyppe hodet i clerasil. Det reklamerer de for på TV, så da må det være bra!


