Zhivago

Sofakos. Jada, jeg har vært innom tematikken før. Men denne gangen er det litt annerledes! Mor og far koste seg. Nei din gris, ikke slik! De så på film og hadde noe godt i glasset. Så fant far ut at mor så ut til å være god å klemme på. Og det har han jo rett i. Liker selv å sitte, ligge og hoppe på mor. Så han snek seg opp i sofaen til henne og kose, kose, kose.
Urk! Blir faktisk litt kvalm når jeg ser på de. Er så klissete at sirup blir sandpapir! Hva er det som er så kult med å pludre i øret? Hæ? Jeg bare spør! Og den derre kyssingen er jo helt meningsløs! Blir jo ikke barn av det, men det er jo de for dum til å skjønne. Og takk og pris for det! Siste jeg trenger er en rosa rosin som skriker hele natten. Holder lenge at far gnisser tenner. Så jeg griper inn!
Etter en stund når jeg hadde prøvd å gå mellom, bjeffe de i øret, bite de i foten og presse nesen min inn i øyet til far, så tar han det hårløse hodet sitt opp, ser seg litt rundt og sier: Hvor er flasken jeg satt på armlenet? Idiooooot-pappa! Det hadde jo jeg logret ned i stolen for lenge siden! Og den enheten var nå like tom som hodet hans er en mandagsmorgen. Og det hadde trukket inn i puten og rent ned gjennom alt så det var en gedigen dam på gulvet. Og kjempeflekk på stoffet. Fnis! Jeg lusket selvfølgelig bare rolig bort på puten min og betraktet oppstyret mens jeg tenkte: Oppdrag utført. Ingen skrikerunger denne gangen heller. Bildet er forresten av den aktuelle stolen, og det er halen min som stikker frem. Det er favorittplassen min for å tenke ut nye sprell.

Jammen santen er det ikke noen som har gitt meg en slik stilig award for kreativ blogging!! Er så yr at jeg røyter, selv om jeg egentlig skal nuppes. Her skal det bli vei i vellinga! Premie!!! Det betyr vel og penger, makt, venner, damer, raske båter og alt jeg peker på uten at jeg trenger å peke engang! Aaaaaah! The sweet life! Jeg har fått dette vidunderet av vennene mine i redaksjonen på Aza-what. Det er kule hunder det! Og pene! Spesielt hun der azaen jeg har et lite avstandschrush på. De er pene de andre og altså! Liker slike bustevoffser med deilig pels å nappe i. Grunnen at de har sett seg ut lille meg (som veier et par og førr og er 5 og en halv måned nå) er som følger:
Zhivago- vår ulvehund på nett, hver gang vi leser bloggen ler vi så tårene triller.
Nå skal jeg jammen santen ta meg sammen og gjøre denne bloggen ennå bedre, for dette var gøy. Far og mor skal få tat diktat til de blir sår på fingertuppene.

Jeg må jo og nominere noen for denne prisen, og får selvfølgelig min kjære, svenske bror Wigge i tankene med en gang. Ikke bare er han en dyktig fyr som skriver bra, men han sliter med noen særdeles late eiere, som ikke gidd å gjøre noe! De åpner ikke skapdører, de slukker ikke av lyset og de gidder faktisk ikke engang ta av seg sokkene selv når de skal legge seg om kvelden!!! Så Wigge trenger, og fortjener, en oppmuntring.

PS! Om det er noen som lurer på hvorfor jeg bruker så mange utropstegn, er det fordi at et utropstegn er det tegnet som beskriver meg best. Så det så!

Reglene for denne awarden er vistnok som følger: 1. Vinneren kan kopiere denne logoen til hans/hennes side 2. Lag en link til han/henne du fikk awarden fra 3. Nominer minst 7 ( for hunder 1) andre blogger 4. Lag linker til disse bloggene på bloggen din 5. Legg igjen beskjed på bloggene til de nominerte.

I dag har jeg vært på Disko. For en deilig suggererende tilstand, med lots and lots of kroppskontakt i øst og vest, og funky moves og mye annen bevegelse! Løping! Glefsing! Deilig. Disko har lang pels som jeg kan nappe i. Disko har myk rygg jeg kan hvile på. Disko er tøff! Disko er storebror-substituttet mitt i Bergen. Disko er universets belønning for alle gangene jeg har måttet klippe klør.