Sofakos. Jada, jeg har vært innom tematikken før. Men denne gangen er det litt annerledes! Mor og far koste seg. Nei din gris, ikke slik! De så på film og hadde noe godt i glasset. Så fant far ut at mor så ut til å være god å klemme på. Og det har han jo rett i. Liker selv å sitte, ligge og hoppe på mor. Så han snek seg opp i sofaen til henne og kose, kose, kose.
Urk! Blir faktisk litt kvalm når jeg ser på de. Er så klissete at sirup blir sandpapir! Hva er det som er så kult med å pludre i øret? Hæ? Jeg bare spør! Og den derre kyssingen er jo helt meningsløs! Blir jo ikke barn av det, men det er jo de for dum til å skjønne. Og takk og pris for det! Siste jeg trenger er en rosa rosin som skriker hele natten. Holder lenge at far gnisser tenner. Så jeg griper inn!
Etter en stund når jeg hadde prøvd å gå mellom, bjeffe de i øret, bite de i foten og presse nesen min inn i øyet til far, så tar han det hårløse hodet sitt opp, ser seg litt rundt og sier: Hvor er flasken jeg satt på armlenet? Idiooooot-pappa! Det hadde jo jeg logret ned i stolen for lenge siden! Og den enheten var nå like tom som hodet hans er en mandagsmorgen. Og det hadde trukket inn i puten og rent ned gjennom alt så det var en gedigen dam på gulvet. Og kjempeflekk på stoffet. Fnis! Jeg lusket selvfølgelig bare rolig bort på puten min og betraktet oppstyret mens jeg tenkte: Oppdrag utført. Ingen skrikerunger denne gangen heller. Bildet er forresten av den aktuelle stolen, og det er halen min som stikker frem. Det er favorittplassen min for å tenke ut nye sprell.