Folk som har fulgt litt med har kanskje forstått at favoritthobbyen min er å drive far fra vettet. Er ingenting mer tilfredstillende enn å se ansiktet hans når det fylles av vanntro overraskelse og overgivelse. Så idag tok jeg den litt lenger…. Det hender jo han er snill med meg og lar meg gå ut for å løpe litt, og idag tok han meg med på et inngjerdet område av parken og slapp meg løs. Det er forresten en barnehage, men far sier at det bryr han seg midt i ett-eller-annet-jeg-ikke-forstår om. Uansett, det var gøy. Hadde med Nøffe og løp rundt og var helt pelle-propell. Men så var det noe der ute som så spennende ut, og jeg er jo ulvehund og har noen lange smekre bein, så jeg hoppet like godt over gjerdet! Gjett om far så forskrekket ut da! Direkte himmelfallen faktisk. Og det er så kult når jeg kan studere hvordan panikken begynner å spre seg utover hele trynet på han. Hahaha! Det er nesten så jeg angrer på at jeg er en fornuftig hund, burde løpt en skikkelig tur i hele parken og sjekket opp alle damene jeg fant. Men satt meg heller ned og vetet på gamlingen så han kunne få hjerten ned fra halsen og fargen tilbake i ansiktet. Tror dessverre det blir en stund til han slipper meg løs helt uten videre der igjen… Sukk! At man alltid skal bli så kuet!