Zhivago

Skrytebildet

Jeg har fÃ¥tt elektronisk skrytebrev fra min bror i Sverige. Han har vært og vist frem kjerringen i noe de kaller utstilling. I følge ryktene sÃ¥ gjorde vel hun det sÃ¥ som sÃ¥, mens Prins Jagger renset bordet og festet inn i natten. Ble best i bÃ¥de det ene og det andre, og det er sÃ¥ fint at jeg mÃ¥ innrømme at jeg ikke skjønner helt alle bokstavene pÃ¥ sløyfene. Men det er jo ikke sÃ¥ rart. Far har jo nappet ut vettet mitt… Og siden vi snakker om napping, igjen, sÃ¥ kan jo jeg bare glemme Ã¥ oppnÃ¥ det samme. Jeg er jo ikke tøff lenger. Bare fiiiiin. Grrrrrrrr!

Gratulerer Prins Jagger

En skrelt nepe

Jeg er valp. Og det er jeg med stil. Og en viktig del av stilen min nÃ¥ for tiden er Ã¥ se litt pjusk ut. Liksom litt tenÃ¥ringsopprør, men istedetfor hanekam, piercing i nesen og hullete bukser sÃ¥ kjører jeg pÃ¥ Ã¥ være langhÃ¥ret. Deilig langhÃ¥ret valpepels som stÃ¥r i alle retninger rundt meg. “I don`t care!”,  “Purk, purk sur agurk!” og “Samfunnet suger!” sier jeg liksom til alle som ser. Ikke helt sikker pÃ¥ hva jeg ikke bryr meg om eller hva som er gale med samfunnet eller griser, men det føles veldig riktig pÃ¥ det nÃ¥værende tidspunkt Ã¥ ta et standpunkt.

Men sÃ¥ kommer menneskene mine inn og “tar ansvar”. De napper meg!!! De totalt uetiske dassene drar det fine hÃ¥ret mitt ut med røttene og fjerner alt jeg har samlet opp i løpet av syv mÃ¥neder. Og sÃ¥ sitter de der, med de trill runde hÃ¥rløse ansiktene sine, flirer og sier: Ååååå sÃ¥ pen du er… Jeg vil ikke være pen! Jeg vil være TØFF!! Og det værste er at far nuppet meg oppe pÃ¥ hodet. Og sÃ¥ tok han pause. Med det resultatet at jeg sÃ¥ ut som om jeg var skallet. SÃ¥ ut som en gammel munk! Og sÃ¥ ler de av meg! Aaaaaaaaaaaaaaah!!!!!

Kan noen ringe Amnesty nå?????

Gjengen på Grimstadneset

For en knall lørdag!!! Tror aldri jeg har opplevd mer morro pÃ¥ en og samme dag før. Omtrent som om mor og far hadde skreddersydd dagen spesielt for meg. Laaaaaang frokost og do-tur i parken. Alltid en bra start. Og sÃ¥ bare rett i bilen og opp til bestemor og bestefar for Ã¥ hente Doffen. Og de bare ga seg ikke. De kjørte oss ut pÃ¥ et stort jorde hos nabobonden og lot oss løpe og leke sÃ¥ mye vi ville!!! “NÃ¥ kan ikke livet bli bedre!” tenkte jeg. Men joda! De geleidet Doffen og meg over en haug til der bonden brente boss, og der var det tre andre hunder og. BÃ¥de Tassen, Frida og mammaen til Frida (som forøvrig var litt sur pÃ¥ meg). Og en mengde pølsebiter for Ã¥ sitte, dekke og komme. Jeg visste ikke sÃ¥ mye pølse var laget ennÃ¥. Litt inntil bondebÃ¥let fant jeg til og med en mus som var lett sprøstekt og mør. NAM NAM!!!! Men far sa æsjebæsj, og sÃ¥ tok dusten den fra meg og slengte den pÃ¥ mÃ¥let. Den var jo helt perfekt jo!!! Etter Ã¥ ha lekt en masse sÃ¥ tok de meg inn i bilen, og det betyr jo at alt det gøye er over. Men neida!! Det var rett opp til bestemor for boller, tyggebein, mer pølse, leking og mat. Helledussen sÃ¥ bra dag!!! Var sÃ¥ bra at nÃ¥r vi endelig kom hjem og menneskebarna forlot meg alene litt for Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ kino sÃ¥ var det helt OK. Jeg trengte noen timer for meg selv pÃ¥ puten!! Phuuuuuu…..

Onkel Doffen

Tenkte jeg skulle starte egen vektklubb. For oss som vokser For noen av oss som vokser vil jo vokse, og da er det greit med noen som tar ansvar og gir oss et ansikt utad. Og da blir det vel meg da.

Det er lenge siden jeg har hatt fredagsmåling. Og ennå lengre siden med bilder fra før og nå. Så hva er mer naturlig enn å rusle 5 måneder ned nostalgiens landevei? Her er uansett bilde av meg når jeg var 10 uker gammel. Da veide jeg hele 13 kilo!! Det er ganske mye det for en liten baby! Og så er det et bilde av meg i dag. 5 måneder senere. Litt utvikling?? Egentlig bare i kroppen. I hodet skal jeg altid være 10 uker, akkurat som far altid skal være 6 år. Men kroppen er blitt ca 52 kilo!!! Slå den dere!!