Doffen, bestemor og meg

Jeg visste det! De klarte seg ikke lenge uten meg, og kom krypende tilbake med halen mellom beina etter bare et par dager ute i den store verden. Det eneste som dumt var, er at jeg ikke klarte å spille overlegen når de kom tilbake, men mistet helt fatningen og vettet og oppførte meg hysterisk av glede. Rett og slett pinlig hvor dårlig skjult gjennsynsgleden var. Men pytt sann. Av og til må man få lov å være glad.

Men det er helt utrolig hvor sliten man blir av å være hos bestemor. Hun er ikke helt enkel!! Må passe på henne hver gang hun går på kjøkkenet, for hun mister veldig mye mat på gulvet, og tenk om hun hadde sklidd i det og skadet seg? Nei, det er en jobb jeg måtte ta seriøst! Og så glemmer hun helt fulle begre med rømme på kjøkkendisken. Vet hun ikke at slikt skal oppbevares kjølig for at det skal holde seg? Jeg var rett og slett nødt til å ta det ned på gulvet og spise det helt opp så det ikke skulle gå til spille. Jeg er for miljø, mot sløsing! Så jeg er totalt utslitt. Har omtrent sovd i ett strekk siden jeg kom hjem i går kveld. Så vidt jeg klarte å gå bort på kontoret for å sove videre. Og nå skal jeg ut for å tisse og så sove mye mer….