Mor trøster
Hin dagen så var jeg på jobb med far som vanlig. Men den skrotingen syns jeg var et uromoment når det var et “viktig” møte på gang. Jeg stiller i utgangspunktet spørsmålstegn ved hva som kan være viktig med et møte hvor han er invitert, men et er vel litt beside the point her. Terroristen bandt meg uansett fast til et bord!!! Eller det vil si han fikk Onkel Espen til å binde meg, for han er jo så “viktig” at han omtrent ikke klarer å tørke seg selv bak lenger. (Men han vil aldri blir for viktig til å tørke opp bak meg *knis*). Heldigvis er onkel litt uerfaren med min størrelse, så det bordbeinet han bandt meg i bare røsket jeg av. Og sørget samtidig for å vikle kobbelet rundt onkel så han gikk på ræv og havnet havleis under det aktuelle bordet. Ja, gjett om det var en fruktbar del av det “viktige” møtet. Haha!!! Deretter var det far sin tur, og rett skal være rett, han klarte å binde meg slik at jeg satt fast. Den gjøken! Så da så jeg ingen annen utvei enn å tygge over kobbelet mitt, drikke vann og å klatre litt rundt på alle rundt bordet. Enkelt, greit og ferdig arbeid! Oppdrag utført i krig og kjærlighet med følgende resultat:
- Møtet ble avsluttet for far sin del.
- Jeg fikk gå ut og lufte meg.
- Jeg fikk et fiiint nytt kobbel som jeg kan sprade rundt og sjekke damer på byn med.
- Etterpå fikk jeg ligge på puten med mor og få trøst, siden far hadde vært så ond med meg.
