I dag har jeg gjesteskribent på bloggen min. Han har tytt i månedsvis om at han og ville si noe, men jeg syns alt han sier er kjedelig. Allikevel, for å få slutt på maset, overlater jeg tastene i dag til far:
Jeg ser dere! Og jeg vet hvem dere er! Jeg treffer dere hver eneste dag. Hvem snakker jeg om? Jo, hundefolket som ikke plukker opp etter sine kjære.
Jeg har hatt hund hele mitt voksne liv. Og jeg har hatt hund i min barndom på 70-tallet. Og helt fra mine første barneskritt har jeg lært at når man har hund, da tar man ansvar og plukker opp. Det er det naturligste i verden at når man har en som driter ut over alt, da renser man opp over alt.
Personlig så kunne jeg neppe brydd meg mindre om skolebarn tråkker i en hundebæsj. De dør neppe av det. Jeg skal til og med overleve å tråkke i en selv. Noe som slettes ikke er noen umulighet å klare her på Nordnes. Jeg klarer å vaske både sko og sinn før jeg legger det bak meg. Men å måtte gå slalom mellom hauger med drit gjennom parker hvor folk ligger å soler seg mellom grillslagene? Det er rett og slett bare ekkelt.
Plukk opp møkken! Og da spesielt dere av den “eldre” garde. Skam dere! La oss beholde norges mest romantiske park fri for dritt.
