I dag sender jeg menneskene mine på visning. Og de tar med seg bestefar i tilfelle de skulle dumme seg ut og sjekke katta i sekken. Og jeg vil absolutt ikke ha en katt i en sekk! Jeg vil ha landsted! Langt ute med havet. På Sulo! Der er det villsau. Og jeg er vill, de er vill, naturen er vill og mor er vill. Om vi bare hadde klart å få far i bevegelse og så hadde det vært perfekt! Nå bare håper jeg det ser bra ut, og at det ikke er en eller annen multimilliardær som har mer penger tytende ut av stumpen enn det jeg har selv, som byr hundehjertet mitt i tusen knas. Men hvem ville vel by et valpehjerte i stykker? Ikke noen jeg har møtt i alle fall. Banna bein. Alle fire. Tvi tvi til meg