I dag ville jeg bare feire at jeg har blitt voksnere. Jeg drikker nemlig ikke av do mer. Doet har ikke vært så veldig tilgjengelig i det siste, det er så, det er merkelig så ofte far og mor husker å lukke do-døren og / eller sette på do-lokket. Men jeg har jo også blitt veeeldig mye klokere i det siste! Doet er fullt av menneske-æsj. Så nå drikker jeg av springen! Og det er blitt yndlings-øyeblikket mitt i løpet av dagen. Da kan jeg nyte synet av den mystiske andre ulvehund-valpen som bor her. Han pleier å drikke av den andre springen akkurat samtidig som meg, og det er stort sett da jeg får sett han. Han er kjempe-FIN!

Zhivagos hundehus

Tror du ikke jeg klarte det? jeg sikret oss en fantastisk ferie/fritids/helgebolig på vakre Sulo! Jeg løp og koste meg så mye der ute at de ikke hadde hjerte til å selge til noen andre. Det er i alle fall min teori, og jeg er jo en utmerket teoretiker! Det er deilige 95 m2 bruksareal for mine lange hundebein å labbe på, og en stor deilig tomt med steingard rundt. Og der er himmel, hav og horisont! Masse horisont! Livet er godt når man er ulvehundvalp med slik en lekegrind

Opprinnelig var det bygget i 1918 som skole, og ble drevet fram til 1975. Men nå er det mitt! Far sier jeg har dyre vaner, som overtaler han til slikt, men jeg og mor har forklart han at det han som har lært meg opp til å bli slik. In your face, far!

Utsik fra et av de 5 stuevinduene

I dag sender jeg menneskene mine på visning. Og de tar med seg bestefar i tilfelle de skulle dumme seg ut og sjekke katta i sekken. Og jeg vil absolutt ikke ha en katt i en sekk! Jeg vil ha landsted! Langt ute med havet. På Sulo! Der er det villsau. Og jeg er vill, de er vill, naturen er vill og mor er vill. Om vi bare hadde klart å få far i bevegelse og så hadde det vært perfekt! Nå bare håper jeg det ser bra ut, og at det ikke er en eller annen multimilliardær som har mer penger tytende ut av stumpen enn det jeg har selv, som byr hundehjertet mitt i tusen knas. Men hvem ville vel by et valpehjerte i stykker? Ikke noen jeg har møtt i alle fall. Banna bein. Alle fire. Tvi tvi til meg

I dag er det bare trist. Farbror Byron har forlatt gammelmatte etter 11 år. Og han som var så fin i formen i påsken. Nå tenker vi masse på gamelmatte som har mistet mannen i sitt liv