
Tjuradden
Kjære blogg: I dag er jeg svært opprørt, og jeg skriver for å prøve å renvaske meg selv. Mine kjære foreldre tror at jeg kun er ute etter et nytt hakk i spisskammers-stolpen min, de tror virkelig at jeg stadig vekk driver med slike valpe-streker som å prøve å briljere med en stjele-liste! Nå skal det innrømmes at stjele-listen min er blitt ganske god etter hvert (leverposteiskive fra barnehånd, gul hanske fra hvor enn mor prøver å gjemme den, kjeks fra barnevogn, diverse brød-effekter fra kjøkkenbenken etc) Men for å holde oss til saken: Hvorfor i all verden skulle jeg ville stjele en brokkoli fra en bærepose? For det første likte jeg fryktelig godt mannen jeg hilste på, selv om han var nordlending og jeg er svenske/bergenser/sulist. For det andre spiser jeg IKKE brokkoli. Ett sted går spise-grensen! Brokkoli er gift! Fra jeg bare var en liten pelsdott med pirajatenner har jeg lært av min far at brokkoli smaker py og fæsj og prsssstft og xzuuuv. Alt jeg ville var å redde nordlendingen og den lille jenta hans fra å lide samme kvaler som jeg ser at min egen far nå og da må lide.



Ler! Kjære tjueradd! Skjønner jo godt at du ikke vil ha brokkoli, men hva skal du med en pensel, da?
Anne-Sophie´s last blog post.."Verden unngår sjelden å gå meg imot," sa han.
Dere voksne mennesker altså! Er jo ikke en pensel. Pensel ville involvert arbeid, og det hadde ikke passet seg. Mor og far kunne tro det skulle bli en vane
Det der, min gode venn, er en tyggepinn av tørket okseskinn. Og de er skitgode!!! Nam nam!
Det er opplagt at jeg bør ta lesebrillene på meg, altså! Sorry!
Att de ikkje kan läre seg att vi ulvehunder ALDRIG
stjeler. Att vi derimot med glede forsyner oss av det
verden og livet byder på er en helt annen sak.
Vi er glade opportunister, ikkje å forveksle med kleptomani eller annet utyg.
Kram Ikaros
Du trenger ikke lesebriller sikkert. Er bare jeg som er så pedantisk. Kan faktisk være litt frekk av og til. Har jeg hørt
Jeg har prøvd å forklare at vi bare er sjarmerende og sultne. Og det de regner som galskap, det er egentlig bare eksentrisk eksistensialisme. Phuuuiiii det var et vanskelig ord når man er ni og en halv måned.