Far altså. Jeg har aldri vært slem, for jeg er en hund, og vi evner kun godhet og kjærlighet. I alle fall de jeg ønsker å sammenligne meg med. Men tilbake til poenget: Sekretæren min har sviktet på bloggfronten. Først leverte han fra seg pc-en for å få en ny, og så stakk vi hele gjengen til Sulo. Og der har man jo ikke tid til å blogge. Der må vi jo snuse, løpe og sløve. Viktig det og! Men her kommer i alle fall en billedserie som oppsummerer alt det som dere har gått glipp av i mitt spennende liv. Og ja, det er faktisk ganske spennede!

Av og til er det veldig lav sol om kvelden. Mor sier det er ganske ofte. Uansett så hender det at jeg får den i øynene, og da er det ikke så lett å se hva som skjer. Merkelig det der...

Her er jeg brønnvakt når far og mor renser brønnen. Det er nemlig slik at man aldri skal jobbe i brønn uten at det er en som passer på. Den kan ramle sammen, eller det kan være gasser der nede. Da er det viktig å ha en kvalifisert vaktbikkje på plass!!!

Desverre må jeg og innrømme at det er slitsomt å være vaktbikkje, og at jeg helt jevnlig ble funnet sovende på post. Men jeg hadde kontroll. Helt sant!!

Far og mor har hatt et svare strev de siste dagene. Grunnen er Pelle her. Og meg. Jeg har funnet ut at jeg har jaktinnstinkt, og menneskene har funnet ut at det ikke er bra for meg. De snakker om pigger i nesen og ikke skremme Pelle. Så det blir en del drakamper. Hittil må jeg nok innrømme at de leder ca 10-0. Men hvordan kan de forvente at jeg skal skjønne at man ikke skal jakte på Pelle? De selger jo Pelle-hundeleker i dyrebutikken. Helt sant, for det har jeg sett selv! Og de piggene stikker jo ikke…..

Da er det bevist! Jomfru Maria hadde hund! Jeg presenterer et uomtvistelig og udiskutabelt bevis fra en kirke i Riga. Så hvem er sjefen nå? Hæ? Hvem er tøffest? Jo, Zhivago er tøffest!! (sammen med de andre hundene da…)

Jeg og far har hatt guttetur til Sulo. Da er det vei i vellinga da! Fisking, bølling, løping og soving. Går mye i det. Og brenning av boss. Åååå så mange gamle undikker som må brennes! Og så stjal jeg en lyr!! Far hadde fisket den opp og skulle vise meg. Det gikk bra for han. Hahaha. Jeg tok umiddelbart hele fisken i munnen og løp det jeg var kar for. Desverre så mistet jeg den når jeg skulle klatre opp i lyngheiene for å kose meg skikkelig. Men kommer det en ny sjangse…. hehe. Nå har sikkert havørnen vår kost seg med den, og den fortjener jo litt kos den og