Jeg syns alltid at det er kos når folk tar hensyn til hverandre. Når man erkjenner at man har behov, selv om de kan virke noe merkelige for naboene, og tar ansvar. Alle fornøyde! Slik er vi her på Nordnes!

I dag feirer vi bomullsbryllup på Nordnes. Jeg tror det er fordi de endelig har klart å spare sammen nok penger til å kjøpe en svær bomullseng til meg. Kan ikke tenke meg noe annet som er verd å feire i alle fall. Ikke har jeg bursdag, og ikke har jeg gjort noe spesielt gale i det siste. Uansett har vi solt oss og vært på cafè i hele dag. Og så har vi kysset mye. Jeg vet nå at disse menneskene har all slags mulige bakterier i munnen som smitter som ild i tørt gress, men må jo kysse! Liker det jeg…

Det er sinnsykt så mange mennesker som insisterer på å besøke byen vår. Og det er sinnsykt at ingen av de har sett en hund før!! I dag har jeg tatt med meg Tante Marianne og far på en tusletur over fisketorget og Bryggen, og BANG så mye oppmerksomhet. “Seeeee den ponnyen!”, ” Seeeeeee den store hunden!!”, ” Heeeello mister, can we take your photo?”, “Oh shit what an ugly big dog!!”. Har folk i asiatiske og engelsktalende land ingen manerer? Ingen hunder? Ingen brygge og fisketorg?? Til slutt var vi nødt å bare tusle hjem igjen, for far holdt på å bli gal. Selv trives jeg med oppmersomheten, men syns det er uforskammet at enkelte tror at jeg ikke skjønner at de kaller meg stygge ting bare fordi de sier det på engelsk. De skulle sett seg selv i speilet!!! Da er det godt at jeg har en mor som jeg kan ligge meg på fanget til å få trøst. Alle trenger en mor som kan trøste. Og samtidig er det vel og en forklaring på hvorfor hun tar mye bilder av meg nedenfra og opp.

Det har kommet en del sterke reaksjoner i heimen på mine antydninger i gårsdagens post om at mor er lat. Jeg later selvølgelig som om jeg er dum og ikke forstår menneskespråket. Haha. De er så lett å manipulere. Men jeg føler og at jeg må fortelle at hun er et grepa kvinnfolk med mange gode sider. Blant annet er hun god til å kysse. Det syns både jeg og far.