Ved frokostbordet i dag syntes jeg så tydelig jeg hørte mor si: “Var det ikke i dag Zhivago har bursdag?”…

Men hun ble grundig stemt ned av alle de andre, og der satt de da og hev innpå, grafset og godtet seg med egg og skinke og leverpostei og andre hunde-gotter. De bare rører disse menneskene, far og ste-farfar har skiftet rør og koblet vann og koblet av vann og laget fontener på kjøkkenet med disse rørene, de har rørt og rørt, mens jeg har måttet feire bursdagen min med å ligge på sengen og holde munn. Og da menneskene endelig fant ut at det virkelig var i dag jeg hadde bursdag og ikke i morgen, da var hunde-gottene spist opp!

Ingenting forundrer meg lenger. Jeg har nemlig blitt godt herdet det siste året.

Heldigvis fant mor noen gamle potetkaker med smør og sukker, og det finnes tørrfisk og stjerneskudd på loftet og hjorte-stek i kjøleskapet, og da blir dagen likevel reddet. HURRA FOR MEG OG MINE KJÆRE SVENSKE SØSKEN FRA J-KULLET, måtte vi leve lenge og spise mye rart!