Hva kan man gjøre????

Etter en skikkelig bursdagsfest kan man bli noe menneskene kaller slapp. Da ligger gjerne mor i sengen med rumpepinnen for å finne ut om hun er varm. Mens far sier at det er en hest som prøver å stampe hull i ryggen på han, og som jeg da bør jage vekk. Men jeg gidder ikke. De har sikkert fått svineinfluensa, og da holder jeg meg laaaangt unna. Og om det ikke er svineinfluensa, så er det sikkert kattepest. Eller saueinfluensa etter at de har jaget sauer uten at jeg fikk være med. Teitingene!

Så jeg ligger nå her….. og sånn går nå dagene….

Ved frokostbordet i dag syntes jeg så tydelig jeg hørte mor si: “Var det ikke i dag Zhivago har bursdag?”…

Men hun ble grundig stemt ned av alle de andre, og der satt de da og hev innpå, grafset og godtet seg med egg og skinke og leverpostei og andre hunde-gotter. De bare rører disse menneskene, far og ste-farfar har skiftet rør og koblet vann og koblet av vann og laget fontener på kjøkkenet med disse rørene, de har rørt og rørt, mens jeg har måttet feire bursdagen min med å ligge på sengen og holde munn. Og da menneskene endelig fant ut at det virkelig var i dag jeg hadde bursdag og ikke i morgen, da var hunde-gottene spist opp!

Ingenting forundrer meg lenger. Jeg har nemlig blitt godt herdet det siste året.

Heldigvis fant mor noen gamle potetkaker med smør og sukker, og det finnes tørrfisk og stjerneskudd på loftet og hjorte-stek i kjøleskapet, og da blir dagen likevel reddet. HURRA FOR MEG OG MINE KJÆRE SVENSKE SØSKEN FRA J-KULLET, måtte vi leve lenge og spise mye rart!

Sitt i ro far, jeg er trett!

For nå har jeg dradd til Sulo igjen, og som det praktiske individ jeg er liker jeg å lunke rumpen på menneskebarna. Og samtidig får jo de nærhet av skjønneste klasse. Size matters!!

Give us a kiss, I won`t tell!!

Av og til når mor er bortreist på jobb, da tar far på seg matroslue. Og så blir han så veldig glad i å klemme. Og jeg syns jo det er forståelig, men med den luen…. Burde jeg være bekymret???