Mennesker er utrolig rare. Jeg trodde de liksom ble smartere med alderen, men det er tydeligvis bare en myte. Kanskje de bare tror de blir smartere? Er i alle fall ikke alle som skjønner at en onsdagsmorgen kan være som en mandagsmorgen for noen. Bakgrunnen er at jeg og far har det han kaller en uting, mens jeg kaller en lek. Det vil si at jeg pluttselig drar ut i båndet slik at han nesten går på trynet, og at han så drar meg tilbake og spør med hevet pekefinn om hva i all verden dette skal bety. Så går jeg pent litt, og får godis. Men i dag ble vi forstyrret av en gammel dame. Hun engasjerte seg veldig, og følgende samtale fulgte:
Dame: Du må være snill med han. See så snill han er.
Far: Jada, vi er snill med han.
Damen: Du mååååå være snill med han. Han skjønner jo iiingentiiing. (Tror hun jeg er dum?? Z anmrk.)
Far: Nå må du slutte. Vi er snill med han.
Damen: Du må være snill med meg. Jeg er snill. Du mååååå ikke slå han. Han er så snill. Du måååå ikke slå han.
Far: Vi er snill med han! Nå må du slutte! Og det er vel ingen som har slått han, ditt gamle troll!!!
Der sluttet samtalen. Og far gikk og freste hele resten av turen og sa ganske tydelig ifra om at han aldri skulle bli en gammel dame. Aldri sett han slik jeg. Jeg klarte forresten å ta et bilde av trollet som plaget far.
Et gammelt troll
Tillegg: Bare for sikkerhets skyld kan det kommenteres at her i huset har vi ikke som vane å havne i munnhuggeri med eldre damer. Og det er ingen som slår, lugger, biter eller dunker hverandre med stumpe gjennstander 
Og vi tar på det sterkeste avstand fra både slike metoder og treningshalsbåndene til hundeviskeren på TV Norge.
