Etter å ha lest om Leoprinsens deilige tilværelse i alt fra seng til vinduskarm, har jeg grublet en god del. Hvorfor får andre lov og ikke jeg? Hvorfor er hundeseng greit, men ikke menneskeseng? Hvorfor er jeg meg og ikke deg? Dette ble så slitsomt og frustrerende at jeg til slutt heller valgte å sette tanker om i handling. Og med Gandis ord “Be the change you want in the world” som motto bearbeidet jeg far til all motstand var vekke. Eneste som skar seg var at mor kom. Og hvorfor har hun altid kamera i hånden når hun sniker seg innpå på den måten der??


