Zhivago

Etter Ã¥ ha lest om Leoprinsens deilige tilværelse i alt fra seng til vinduskarm, har jeg grublet en god del. Hvorfor fÃ¥r andre lov og ikke jeg? Hvorfor er hundeseng greit, men ikke menneskeseng? Hvorfor er jeg meg og ikke deg? Dette ble sÃ¥ slitsomt og frustrerende at jeg til slutt heller valgte Ã¥ sette tanker om i handling. Og med Gandis ord “Be the change you want in the world” som motto bearbeidet jeg far til all motstand var vekke. Eneste som skar seg var at mor kom. Og hvorfor har hun altid kamera i hÃ¥nden nÃ¥r hun sniker seg innpÃ¥ pÃ¥ den mÃ¥ten der??

helgekos = helg er kos

Skal innrømme at i fjor var jeg skeptisk. Ble jo hentet rett fra bondelandet i Sverige til Bergen. Det blåste, regnet og knaket i hele verden, og jeg var bare 9 uker gammel. Er jo lov å være litt engstelig da? Men nå skjønner jeg. Alle de fine fargene, og de gode luktene på løvet. Og om man svosjer litt rundt i løvet, så roter man opp ennå flere gode lukter. Aaaaah! Det er godt her i høstbyen!

Lykkeliten bor på toppen av en allé

Phuuuuiiii! Hundetreff i parken. En hel gjeng med deilige hunder bare til min forlystelse. Etter en noe unøyaktig opptelling kom jeg til at jeg har minst hilst på 14 hunder i dag. Og ikke en eneste av de var større enn meg. Men det var en som syns jeg var litt for stor, og følte for at han måtte sitte meg skikkelig på plass med knurring og glefsing og hele sirkuset. Jeg kunne ikke fatte og begripe at han ikke så min vennlige skjønnhet! Men gadd ikke bry meg med det. Jeg sloss med pennen, ikke med tannen. Om jeg skulle sloss med tannen hadde det jo vært feige lag. Tannen min er jo større enn enkelte hunder. Ikke er det lett å ta bilder av meg i mørket i parken heller viser det seg.

Null hull

I dag så vi en basset valp på gaten her på Nordnes. Far ble ekstatisk, og jeg ble yr. Det var jo tross alt en hund. Vi ropte og brølte og skreik på det breieste bergenske vi kunne. Men de stoppet ikke for å hilse på oss. Stoppe gjorde derimot en bil og en fotballkamp som trodde vi var gal. Jaja, det er det mange som tror. Men litt etter kom de ned i parken til oss for å leke. Det var jo bra, for da skjønte vi at de var engelske, og dermed ikke skjønte bergensk. Det som derimot ikke var så bra, var at mens jeg snudde ryggen til for å leke litt med andre hunder, så ga far alle godtene mine til bassetvalpen!! Den utro padden!!!!

Et eksemplar av godtetyvrasen