Burde egentlig sett det komme, men jeg er jo en opptatt hund. Far har i flere dager gått rundt og sunge  “alle fugler små de er”. I dag bikket det vist helt over, for pluttselig så bare ropte han “SE der kommer en av statsministrene! Over meg får de ikke bestemme, NEI!” og slengte både seg og meg i bilen. Så nå sitter han med hagle i en fluktstol nede ved sjøen på Sulo og skyter etter skarven mens han mumler om førtiårsfisen. Ikke vet jeg, men skal jeg dømme ut fra oppførselen hans så er det en fis han har samlet på i førti år, og nå er han så full at det er like før boblen sprekker. Jeg bare ber en stille bønn om at han holder en viss avstand når den førtiårsfisen skal avgårde, for den tror jeg er fæl! I mellomtiden holder jeg fyr i peisen og håper på det beste… Er nå glad han husket at jeg og liker å dra på landet i det minste.

roooolig peiskos