E du med eller? Hæ? Løpe? Leke? E du med? Hæ? Kom igjen då!

OK at det e kaldt. Onkel Arild hadde bare -22 grader i bilen sin i morges. Men noe må jo skje? Dere kan ikke alle sitte inne forran peisen og hakke tenner vel? Det e jo så forfriskende klar luft. Og det er jo sol som gjør at nesten alle ser bra ut på bilder. Men fordelen med at dere alle holder dere inne, jeg ser jo altid det positive i ting, er jo at det er ingen som ser rart på meg når jeg løper som en gal rundt i parken og logrer og leker i snøen. Og stikker innom far av og til for å få en godis slik at han tror at han har kontroll på meg. Jiiihaaaa! Bare hold dere inne dere

Byggherren innspiserer polakken

Ja. Nå driver jeg og interiør blogg. Gjør det egentlig for å vise alle at jeg ikke bare tar og tar, men og er opptatt av å gi tilbake. Jeg må jo hjelpe menneskene! De er så små og uskyldige, og går seg så lett vill i verdens muligheter om jeg ikke passer på. Slik som far her. Hvordan skal han kunne flise badet om ikke jeg passer på at det blir skikkelig gjort? Han ser jo mer ut som om han prøver å flise seg selv! Nei, det er bra at de har meg å passe på! Og på interiørfronten.

Illustrasjonsfoto

Idet vi bykset i land på Sulo fra skyssbåten gikk jeg rett i hokkey-stilling for å gjøre mitt fornødne på kaien, jeg trodde jo ikke at det kunne være FARLIG! Men mor, som den gode moren hun er, tenkte visst at hun fikk vise seg som ansvarlig hundemamma for de andre båtpassasjerene, så hun fòr i vei for å finne en spade å spa gørra vekk med…. Og hiv og hoy, der ble jeg nesten uten mor i det hele tatt, for kaien var speilglatt av is og mor fòr i lufta med det ene beinet og sklei på det andre beinet, full fart på vei mot en søkkvåt grav. Som en tegneserie-ulvehund-mamma.  Å nei, å nei, tenk at på-do-nummer-to skal være SÅ risikabelt! Men heldigvis var mor er en snarrådig kvinne, hun langet ut den ene labben og fikk tak i håndtaket på døra til skuret, og så var vi reddet og så ble det fest. Det er nå med andakt jeg nå krummer ryggen.  Og de siste dagene kun midt på stien – maks 2 meter ifra nærmeste menneske. Man må nemlig ta vare på de griseøre-makerinnene man har!

PS! Godt nytt år forresten