De skyldiges vugge
Mandag er bradag! I dag har jeg gjort mitt aller beste for Ã¥ skape litt liv for far. Satt liksom Ã¥ tenkte “Hvordan kan jeg stresse han mest mulig?” da det slo meg: Han har et møte med en bank som kommer her i dag! Og det er folk som skal pÃ¥ intervju samtidig. Det er jo bare for fristende en sjanse til Ã¥ la gÃ¥ fra seg. SÃ¥ pÃ¥ møtet med bankfolkene begynte jeg, hodet i fanget, dytte litt i kaffekoppen, pipe litt surt for Ã¥ fÃ¥ oppmerksomhet. Og det gikk jo den veien det mÃ¥tte gÃ¥, rett ut av kontoret. SÃ¥ var det del to av planen, “intervjuobjektet”. Mennesket kom, hilste pent og satt seg til Ã¥ vente. Da gikk jeg bort og begynnte Ã¥ pisse pÃ¥ gulvet forran han, tok noen skritt ut over, og klarte pÃ¥ det viset Ã¥ pisse ned hele gulvet i resepsjonen. SÃ¥ var det bare Ã¥ sette seg ned og nyte! Resepsjonsdamen full panikk opp til far, far ut av møtet, far blek, far gi beskjed om at noen mÃ¥tte lufte meg, far romstere etter en bøtte mens han stadig lager unnskyldniner og til slutt bare sier til intervjuobjektet: Velkommen til en seriøs og veletablert bedrift. Far vaskende, mumlende, svettende og løpende, far inn igjen i møtet og si: beklager, vi hadde bare et lite uhell. Hahahaha!!! Ikke noe uhell, men nøye planlagt!
