De skyldiges vugge

Mandag er bradag! I dag har jeg gjort mitt aller beste for å skape litt liv for far. Satt liksom å tenkte “Hvordan kan jeg stresse han mest mulig?” da det slo meg: Han har et møte med en bank som kommer her i dag! Og det er folk som skal på intervju samtidig. Det er jo bare for fristende en sjanse til å la gå fra seg. Så på møtet med bankfolkene begynte jeg, hodet i fanget, dytte litt i kaffekoppen, pipe litt surt for å få oppmerksomhet. Og det gikk jo den veien det måtte gå, rett ut av kontoret. Så var det del to av planen, “intervjuobjektet”. Mennesket kom, hilste pent og satt seg til å vente. Da gikk jeg bort og begynnte å pisse på gulvet forran han, tok noen skritt ut over, og klarte på det viset å pisse ned hele gulvet i resepsjonen. Så var det bare å sette seg ned og nyte! Resepsjonsdamen full panikk opp til far, far ut av møtet, far blek, far gi beskjed om at noen måtte lufte meg, far romstere etter en bøtte mens han stadig lager unnskyldniner og til slutt bare sier til intervjuobjektet: Velkommen til en seriøs og veletablert bedrift. Far vaskende, mumlende, svettende og løpende, far inn igjen i møtet og si: beklager, vi hadde bare et lite uhell. Hahahaha!!! Ikke noe uhell, men nøye planlagt!