Som nevnt har jeg vært skikkelig opptatt med dame. Og det e dame med futt i! Faktisk litt mye futt av og til… Det er en dobbermanndame. Folk sier at slike er store, men jeg syns ikke de er sÃ¥ store jeg. Hun drev og løp under buken min hele tiden. Skikkelig irriterende, men man mÃ¥ visst lide litt for damene sier far. Uansett følte jeg for Ã¥ tilbringe litt tid forran klagemuren nÃ¥r hun ble for ivrig. Klandrer henne ikke, jeg er jo uimotstÃ¥elig. Og for Ã¥ være helt ærlig sÃ¥ er hun ikke sÃ¥ værst hun heller.
Bare veldig veldig opptatt. Skulket jobb i et par uker, vært på landet, skiftet vinduer, hatt damebesøk, blitt glad, blitt utslitt, blitt stor og like tøff. Utfyllende informasjon vil følge.
NÃ¥ har eg skjønt det. Det handler rett og slett ikkje om meg i det hele tatt. Det handler om far. Glem mitt velbehag, mitt utseende (ogsÃ¥ kallt “Skjønnhetens Vugge”), eleganse og generellt sett meg. Nei, det handler om far og misunnelse. Han napper av meg pelsen og legger den til side, og sÃ¥ fester mor det pÃ¥ hodet hans. Han vil rett og slett at jeg skal være like skalla som han er, og mor vil at han skal ha like mye pels som jeg har. Og uansett hvor mye jeg prøver Ã¥ forklare at dette er en kamp ingen kan vinne, sÃ¥ sier de at det er for at jeg skal ta meg best mulig ut til enhver tid. Løgn, det er misunnelse!!! Urettferdig!!!
